(Trønderdebatt)

Sjefredaktør i Trønder-Avisa, Sivert Rossing, skrev 11. mai kommentaren «Hvorfor er det nesten ingen som sier ifra?» i Trønderdebatt. Han skriver at noe er pill råttent i russekulturen, og at det foregår «mobbing, utestenging og personkarakteristikker som er så grove at alle over 35 hadde blitt sjokkerte».

Rossing retter blant annet den knallharde kritikken mot skoleledere, og skriver at «rektorer og skolepolitikere prater visvas om trygge skolemiljø».

Direktør for utdanning, Vegard Iversen, skriver i sitt svar 12. mai; «Jo, Sivert Rossing, vi er mange som har sagt ifra». Iversen mener at påstandene om at han og skoleledere m.fl. prater visvas om trygge skolemiljø, «selvsagt er feil». At beskyldningene fra Rossing oppleves krevende og nesten injurierende. Videre skriver Iversen at de bruker svært mye tid på å jobbe både forebyggende og reparerende med skolemiljø.

Jeg er ikke i tvil om at mange skoleledere og skolepolitikere jobber både mye og bra for å skape trygge og gode skolemiljø. Men jeg har dessverre opplevd at dette ikke alltid er tilfelle. Langt ifra.

Jeg vil minne Iversen om at han i rollen som direktør for utdanning representerte fylkeskommunen som part, da jeg som lærer og tidligere ansatt stevnet Trøndelag fylkeskommune for retten vinteren 2018. Som omtalt i Trønder-Avisa og andre nasjonale medier ble fylkeskommunen av en samlet lagmannsrett 01.10.19 idømt erstatningsansvar, da de ikke hadde reagert tilstrekkelig og iverksatt relevante tiltak for å forhindre trakasseringen.

Det var sjokkerende å være vitne til at Iversen som fylkeskommunens representant i lagmannsretten ikke ville ta avstand fra innholdet i kollegabrevet jeg fikk videresendt fra rektor. Ting- og lagmannsretten mente derimot at kollegabrevet var et grovt overtramp og et karakterdrap av meg som lærer og person. Et brudd på Arbeidsmiljøloven. I dommen skrev lagmannsretten:

«Slik lagmannsretten ser det, er det særlig kollegabrevet av mai 2015 og skoleledelsens mangelfulle oppfølging i for- og etterkant, samt den grove krenkelsen fra (kollegaen) side i forbindelse med turen til Steigen, som etablerer ansvar etter skadeserstatningsloven § 2–1 nr. 1. Det kan ikke være tvilsomt at kollegene i alle fall har opptrådt uaktsomt ved disse to anledningene. Hensikten var å ramme Rognerud og få ham bort fra arbeidsplassen».

Verken skoleledelsen, arbeidsgiver, Iversen eller fylkestinget har per dags dato verken sett grunn til å beklage karakterdrapet og trakasseringen jeg ble utsatt for. Fylkespolitiker og gruppeleder i FRP, Lill-Harriet Sandaune, og tidligere sjefredaktør i Trønder-Avisa, John Arne Moen, har begge oppfordret fylkeskommunen til det. Til ingen nytte.

Er dette å jobbe forebyggende og reparerende, Iversen?

Jeg er ikke i tvil om at noen skoleledere prater visvas om trygge skolemiljø, og at det må til en holdningsendring, ikke minst hos de som sitter med hovedansvaret. Først da vil flere våge å si ifra. Først da vil vi kunne skape trygge og gode skolemiljø – også for russen!