(Trønderdebatt)

Forvaltningen av rovvilt i Norge er inndelt i åtte rovviltregioner med egne rovviltnemnder. Rovviltnemndene består av fylkes- og sametingsrepresentanter.

Trøndelag er sammen med Møre og Romsdal i rovviltregion 6.

Nemndene utarbeider 4-årige forvaltningsplaner for sin region. Forvaltningsplanen har som mål å oppnå regionalt bestandsmål for de enkelte rovviltartene i region 6, og sikre aktivt bruk av utmarksbeite ved å redusere tap av husdyr og tamrein forvoldt av fredet rovvilt. Det er også et mål å senke konfliktnivået og øke forutsigbarheten for beitebrukere og andre som berøres av rovvilt.

I år skal forvaltningsplanen for store rovdyr i region 6 revideres og nå står vi i reell fare for å få en vesentlig endring på grensen for yngleområdet for bjørn i Snåsa.

Som mange sikkert kjenner til, ventet vi lenge på en kjennelse fra Oslo tingrett der vedtaket om felling av binne med to unger i Roktdalen ble meldt inn av to dyrevernsorganisasjoner.

Saken ble aktuell da Miljødirektoratet ga kommunen avslag på felling av skadegjører i Roktdalen tidligere i sommer. Gjennom Nord-Trøndelag Sau og Geit skrev undertegnede en klage på vedtaket som direktoratet ikke tok til følge. Klima- og miljøminister Espen Barth-Eide (AP) og departementet ga oss medhold i klagen.

Barth-Eide og Torbjørn Lange ble politianmeldt og NOAH – for dyrs rettigheter og Foreningen våre rovdyr tok saken inn til Oslo tingrett.

Et av hovedargumentene til dyrevernsorganisasjonene er at fram til 2013 var Roktdalen med i yngleområdet for bjørn. Og det stemmer, for da Høyre overtok regjeringskontorene høsten 2013, ville de ha en mer tydelig geografisk differensiert forvaltning. Det betydde i praksis at fra 2014 ville det ikke lenger være mulig å få skadefelling på bjørn innenfor yngleområdet. Departementet redegjorde ikke for konsekvensene av vedtak forut for endringen. Men resultatet var stopp i all skadefelling av bjørn øst for E6.

Det ble arbeidet intenst for å unngå flytting av grensen på Snåsa da det ville føre til at minst 3 beitebrukere øst i Snåsafjella ville miste all mulighet til å få skadefelling. Det endte likevel med at den regionale rovviltnemnda flyttet grensen selv om dette ville utslette beitebruken øst i kommunen vår. De hadde klare direktiver å gå etter, eller de forsto ikke hva som lå bak. De tre berørte brukerne ble tilbudt omstillingsmidler, men bare to tok imot. I dag er det en som fortsatt driver videre innenfor yngleområdet for bjørn, men med til dels store tap og svært redusert beitebruk i utmark.

I 2018 var det igjen revidering av forvaltningsplanen, men da ville ikke miljødirektoratet og departement godkjenne de nye planene uten at Roktdalen og Skjækra igjen ble innlemmet i yngleområdet. Så allerede fire år etter at områdene var tatt ut på oppdrag fra direktoratet kom kravet om å ta området inn igjen. Da den regionale rovviltnemnda nektet å etterkomme ordre, ble dette kravet hengende ved den endelige godkjenningen i 2018. For å gi godkjenning ble det da med et krav om at det skulle utredes om det var behov for et større yngleområde for å nå målet om tre årlige ynglinger i region 6, og at saken skulle tas opp igjen ved neste revidering.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk oppdraget med å utrede arealbehovet og de konkluderte med det ikke var behov for et større område enn det som er yngleområde i dag. Likevel har noen fremmet en teori om at Roktdalen er et svært godt egnet habitat for bjørn og det er dette argumentet dyrevernsorganisasjonene nå bruker i Oslo tingrett.

Beitebrukerne i området mener derimot at ikke det er på grunn av terrenget at bjørnene oppsøker Roktdalen, men fordi det er beitende sau i området. Siden yngleområdet for bjørn er tømt for sau trekker nå både hannbjørner og binner med unger, inn i beiteområdene for å finne byttedyr.

Ved den nå pågående revideringen har dagens rovviltnemnd vedtatt at det skal tungtveiende grunner til for å endre grensen igjen. Det vil si at beitebrukerne har fylkes- og sametingspolitikerne på sin side, men det finnes ingen garanti for at dette kravet ikke likevel kommer opp fra direktorat og departement.

Soneforvaltning er i prinsippet noe vi i Arbeiderpartiet ikke ønsker, fordi det gir folk ulike muligheter, men siden det er vedtatt av Stortinget må vi leve med det inntil det endres. Det betyr i praksis at noen beitebrukere ofres på rovviltets alter, mens andre får muligheten til å drive videre med beiting i utmark.

Blir grensen flyttet tilbake til der den var før 2014 betyr det at alle brukerne i Skjækra Sambeitelag og Raubeinsetra saubeitelag, til sammen ti brukere, igjen kommer innenfor yngleområdet for bjørn. Konsekvens vil være at skadefelling ikke lenger blir aktuelt uansett hvor store skadene blir. Da vil det på Snåsa bare være Nordsida igjen som arena for det lokale skadefellingslaget som gjennom årene har opparbeidet seg enorm kompetanse på å felle bjørn og har lyktes mange ganger.

Det lokale skadefellingslaget felte to bjørner i Roktdalen i starten av september i fjor og det merkes godt nå når binna har tatt med seg sine to unger og forlatt Roktdalen for ei stund. Det er ikke registrert skader forvoldt av bjørn siden midten av juli i dette området. Men like plutselig er binna eller en annen bjørn tilbake igjen, så beitebrukerne er på alerten hele tiden.

Beiting i utmark er en bærekraftig produksjon av kjøtt på fornybare norske ressurser og et viktig bidrag til matproduksjon og sjølforsyning i Norge. At seterbygda Snåsa skal klare å holde områdene tilgjengelig for beiting er noe vi må arbeide for kontinuerlig.

Jeg håper at vi unngår uenigheter lokalt og regionalt og at alle samla går for å beholde grensene slik de er når høringssvarene sendes inn. Nå er det viktig at vi står samlet og jeg lover å kjempe videre for å beholde retten beiting i våre beiteområder i Roktdalen og Skjækra.