– Skal du stemme ved fylkestingsvalget?, spør valgfunksjonæren meg.

Litt perpleks og forvirret, klarer jeg etter hvert å stotre fram et «ja, selvfølgelig». Da er det funksjonæren sin tur til å bli forvirret, og hun leter hastig fram en A4-konvolutt.

– Stemmesedlene til fylkesvalget ligger inni her, forklarer hun, med et smil.

Jeg gjør min borgerplikt, og stemmer både på kommune- og fylkestingsvalg: SV, så klart. Da jeg er ferdig, spør jeg litt grundigere om dette med konvolutten. Valgfunksjonærene kan forklare at det ikke er plass i valgavlukket – den lille båsen du går inn i for å stemme – til å henge opp alle sedlene til de to forskjellige valgene denne høsten.

Derfor deles konvolutten kun ut til dem som takker ja til å stemme ved fylkestingsvalget på vei inn. Det er altså bare stemmesedlene for kommunevalget som er tilgjengelig inni selve avlukket – med mindre du som velger tar et aktivt valg før du kommer dit.

Ved forrige fylkestingsvalg var valgdeltakelsen 61 prosent for hele fylket. Fire av ti velgere lot altså være å stemme. Det kaller jeg et demokratisk problem, og jeg tror ikke en sånn praksis gjør det bedre. Denne dagen kan valgfunksjonærene fortelle at de fleste takker nei til å stemme ved fylkestingsvalget når de spør.

– De mener at de har gjort sin plikt når de stemmer ved kommunevalget. Fylkeskommunen er vel ikke så viktig for dem ..., reflekterer de, før jeg takker for meg.

Jeg har forståelse for synspunktet, men som pendlende småbarnsfar – og aspirerende fylkestingspolitiker – er jeg selvsagt uenig. Fylkeskommunen er viktig.

Pendlerruta mi, fylkesveiene våre, er bedre på grunn av engasjerte og aktive fylkespolitikere fra mitt nærmiljø. Hvem taler ditt nærmiljø sin sak når økonomien er stram og budsjettene må kuttes? Jo, fylkespolitikeren nær deg. Derfor blir det demokratisk problem når velgeren må ta ekstra mange valg.

Jeg vet ikke om dette er vanlig praksis i andre kommuner, men mener det må revurderes. Jeg tror mange som nå sier nei takk til å stemme, kunne endt opp med å gjøre det likevel hvis sedlene hang i stemmelokalet på lik linje med sedlene for kommunevalget. For mange velgere er det først da – når gardinene er trukket for – at valget gjøres.

Og jeg tror førsteinnskytelsen til mange er å svare «nei» på et uventet spørsmål. Derfor er dette bekymringsfullt. Da jeg var ferdig med å stemme, gikk jeg på butikken for å handle. Der møtte jeg en velger.

– Jeg glemte dessverre å stemme på deg på fylkestingsvalget! Jeg sa nei, fordi jeg ikke husket at du sto på lista. Og da jeg husket det var det for sent!, sier han.

La oss håpe at valget ikke avgjøres av en stemme.