Debatten på samfunnshuset framfor kommunevalget, viste at ingen av partiene som stiller liste til valget, vil arbeide og stemme for Snåsa-modellen i elgforvaltningen i neste valgperiode.

Det har blitt brukt ulike forklaringer på årsaken til viltnemdas helomvending i siste valgperiode. Først luftige lovnader om sunnere, eldre, tyngre, større og mer utbytte over tid. Så kom enklere jakt opp, som om noen hadde bedt om det. I innspurten foran valget bruker sentrale politikere endringer i hjorteviltforskriften fra 2016 som forklaring og begrunnelse for viltnemdas vedtak i 2021.

Endringene i hjorteviltforskriften i 2016 var mest av tekstmessig og redaksjonell karakter. Det var få reelle endringer. Det er slik Miljødirektoratet selv omtaler endringene. Uansett kunne Snåsa-modellen ha levd godt videre innenfor rammen av dagens hjorteviltforskrift. Endringer i hjorteviltforskriften som forklaring på viltnemdas vedtak i 2021, er kanskje bekvemt, men det er ikke sant.

I debatten omkring elgforvaltningen har lokalavisa Snåsningen noen ganger gitt sentrale politikere anledning til å kommentere leserinnlegg samtidig som disse publiseres. Det betyr at avisa deler upublisert materiale. Pressens Vær Varsom-plakat har egne regler for dette, regler som pressen vanligvis strekker seg etter å følge.

Snåsningens praksis sikrer politikerne siste ordet, alltid. Det bidrar neppe til at flere kaster seg frampå i den offentlige debatten.

Det er uforståelig at ingen partier og listetopper står opp for Snåsa-modellen i elgforvaltningen før kommunevalget. Valget blir ikke enkelt, når ingen partier er tydelige og positive i en så viktig sak for mange.