Lokkes i hårfeller og legger igjen DNA

REGISTRERT: Denne bjørnen ble fotografert for noen dager siden da den kom innom hårfella i Guslia i Grong, like nord for grensa til Snåsa. DNA-spor ble raskt sendt til analyse, og resultatet viste at det dreier seg om en "ukjent" bjørn som trolig har vært på elgjakt  området.

REGISTRERT: Denne bjørnen ble fotografert for noen dager siden da den kom innom hårfella i Guslia i Grong, like nord for grensa til Snåsa. DNA-spor ble raskt sendt til analyse, og resultatet viste at det dreier seg om en "ukjent" bjørn som trolig har vært på elgjakt området. Foto:

Av

Bjørner som lokkes inn i såkalte hårfeller med hjelp av fristende lukt kan gi oss mer kunnskap om bjørnebestanden i Grong, Lierne og Snåsa.

DEL

Et flerårig forsknings- og utviklingsprosjektet ble startet i 2017 i regi av Lierne Nasjonalparksenter. Hvert år siden er det samlet inn DNA-prøver av brunbjørn som har vært innom hårfeller som er satt opp på strategiske steder.

Også Meråker er innlemmet i prosjektet, og i sommer har det i tillegg vært hårfeller i Namsskogan på grensa til Harran der det er mye bjørn.

– Vi har samlet inn og registrert DNA av bjørner som har vært innom hårfellene siden juni i år, forteller Kristian Nesser ved Lierne Nasjonalparksenter.

Hårfellene består av en liten innhegning som er avgrenset med et lavt gjerde av liten piggtråd. Når bjørner går inn for å finne «godsaker», legger de igjen noen hårstrå i piggtråden – derav navnet hårfelle.

De som arbeidet i felten fant ut at melasse fungerte like godt som ei spesialblanding med fiskeslo og blod. – Det var helt klart enklere og bedre å jobbe med melasse, bedre å ha det stående på kontoret og ha med seg i bilen, kan en lese i prosjektrapporten etter fjorårets arbeid.

Skader ikke dyra

Piggtråden skader ikke bjørn eller andre dyr, ifølge prosjektrapporten som ble laget etter fjorårets sesong. I tillegg til bjørn har flere andre arter vært innom eller i nærheten av hårfellene.

– Elg, hare, storfugl, lavskrike, rådyr, rein, hjort, rev og mår har vært inne i fellene uten at det har vært tegn til at piggtråden har skapt utfordringer for disse artene på noe vis.

Flere sauer vært innenfor fella, uten at det ser ut til å ha vært noe problem. Saueeierne i prosjektområdet har vært meget positiv til prosjektet og velvillig stilt sitt areal til disposisjon, ifølge prosjektrapporten for 2019.

Hårfellene består av en liten innhegning som er avgrenset med et lavt gjerde av liten piggtråd. Når bjørner går inn for å finne «godsaker», legger de igjen noen hårstrå i piggtråden – derav navnet hårfelle.

Kristian Fiskum Nesser, Informasjonsansvarlig ved Lierne Nasjonalparksenter

I FELLA: Seniorrådgiver Inge Hafstad (fra venstre), rovviltkontakt Einar Kolden i SNO og leder av rovviltnemnda Gunnar Alstad i fella som består av et lavt piggtådgjerde med lokkemat som bjørnene bjørnene liker lukta av.

Erfaringer med bruk av hårfeller

Cirka en gang i uka er rovviltkontakter ute i felten for å samle inn eventuelle bjørnehår. Hårprøvene blir sendt inn til NIBIO som analyserer DNA-materialet.

Ved hårfellene er det også satt opp viltkamera som fanger opp alt som rører seg i området. Dermed får forskere og andre interesserte ny kunnskap om hvert individ og bestanden som helhet.

Informasjon med opplysninger om registrerte bjørner legges inn i Rovbasen som drives av Rovdata. Dette er godt oppslagsverk for dem som er interesserte. En finner blant annet fort ut at bjørner kan vandre langt, også over landegrenser.

Binne eller hannbjørn?

– Hårprøver gir oss mye bedre kunnskap om bjørnene enn vi kunne fått fra bjørneskitt, opplyser Nesser.

DNA-resultatet blir lagret i databaser og det er lett å finne ut om bjørnen er registrert før eller er ny i området. Analyser viser også om det dreier som et hanndyr eller binne, selv om dyret er ukjent.

– Kan bestemmelse av kjønn også brukes av forvaltninga i vurderinga av fellingstillatelse?

– Resultatet av prioriterte prøver som sendes inn kan være klare etter kort tid. Men om de kan være til nytte i slike vurderinger må andre svare på, sier Nesser.

Utviding av prosjektet

Det hele startet i 2016 med utplassering av innsamlingskasser for DNA-prøver langs skogsbilveier.

I 2017 ble prosjektet utvidet til også utplassering av hårfeller på utvalgte lokaliteter i kommunene Snåsa, Grong og Lierne. Dette skjedde i samarbeid med NIBIO Svanhovd og etter godt utprøvde metoder i Pasvik. Det ble også plassert viltkamera på noen av hårfellene, og det lyktes fange både hårprøver og bildedokumentasjon av bjørn.

For 2019 var det ønskelig fra både Rovviltnemnda, Fylkesmannen i Trøndelag og SNO at prosjektområdet ble utvidet til også å omfatte Meråker kommune.

I årets sesong er prosjektet utvidet ytterligere med hårfelle og viltkamera i Strompedalen/Aune i Namsskogan der det som kjent har vært stor bjørneaktivitet og mye tap av sau.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken