(Trønderdebatt)

Den norske bjørnebestanden er svært liten, og fortsatt er det langt igjen til vi når Stortingets mål om 13 årlige ynglinger. Det er ikke mer enn rundt 160 bjørner i hele landet og en stor del av disse bjørnene har blitt påvist nær riksgrensene mot øst, og lever sannsynligvis store deler av året i våre naboland.

Det er også viktig å minne om at det politisk vedtatte bestandsmålet på 13 årlige ynglinger er langt under det som faglig sett defineres som en langsiktig levedyktig bestand, slik norsk lov krever.

I Trøndelag har det vært en dramatisk nedgang i bestanden, fra 2,9 til 1,6 ynglinger med den sittende rovviltnemda i regionen. I tillegg til en ønsket utvikling fra medlemmene i nemda så har vi her i regionen hatt en stor avgang av binner som følge av ulovlig felling og miljøkriminalitet. En uforsvarlig hard avskyting av bjørn frontes av både rovdyrnemnda og andre pressgrupper. Dette er grupperinger som tar minimale hensyn til bjørnen som art, dens økologiske rolle i naturen eller bjørnens langsomme reproduksjon.

Lederen for rovviltnemnda i region 6, Kari Anita Furunes (Senterpartiet), er manisk opptatt av at skyting av bjørn er det eneste som gjelder. Det er tydelig at hun ikke har forstått eller ønsker å forstå at felling alltid skal være siste utvei jf Bernkonvensjonen etter at alle andre tiltak er forsøkt. At skyting av binner i områder der bestandsmålet er langt fra nådd skal være konfliktdempende er det for de fleste andre svært vanskelig å ta på alvor.

Trønder-Avisa på sin side velger å opptre som Rovviltnemndas og Senterpartiets forlengede arm når det gjelder rovdyr. Avisa har i alle år tatt side mot rovdyr og glemmer dermed at en stor del av Norges befolkning har et moderat syn på både rovdyr og rovdyrpolitikk. Trønder-Avisa gjør også et poeng av at det er «bypolitikere» og «folk som ikke kan lese» som ikke forstår at i beiteområdene må alle bjørner vike. Dette er en svært ufin måte å karakterisere meningsmotstandere på. Trønder-Avisa er tydeligvis ikke for tenkende, reflekterte, nyanserte innbyggere i Trøndelag som er bekymret for den alvorlige naturmangfoldkrisen vi står midt i nå.

Det er altså ingen forståelse å spore hos noen av disse for at Naturmangfoldloven og annet lovverk trumfer rovviltforliket og ellers følelser man måtte ha rundt antallet rovdyr i landet vårt.

Trønder-Avisa foreslår i tillegg på lederplass at man nå må gjøre alvor av å flytte rovdyrforvaltningen til Landbruks – og matdepartementet. Dette er et så hårreisende forslag at det får selv de mest moderate trøndere til å riste på hodet. Det ville i seg selv ha vært et svært konfliktdrivende grep og oppfattes som negativ for andre samfunnsinteresser enn enkelte deler av landbruket. Og det er ikke bare naturvernorganisasjonenes medlemmer og internasjonale konvensjoner som representerer slike samfunnsinteresser, men alle norske borgere som ønsker bestander av store rovdyr i norsk natur.

Politikerne og nemnda må være sitt ansvar bevisst og sørge for å ivareta bjørnen og bygge opp bestanden slik Stortinget har vedtatt for mange år siden.

I tillegg må bjørnens rolle i økosystemet sikres på en mye mer faglig og kunnskapsbasert måte enn det vi ser i dag. Stortingets mål for antall årlige ungekull for bjørn i Norge har aldri blitt nådd, og det kommer heller ikke til å skje hvis vi skal fortsette å behandle arten like respektløst og lite kunnskapsbasert som nå.