Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
To saker de senere månedene har fått oss til å stille dette spørsmålet.
Sak 1: En mer enn åtti år gammel saltvannsfisker i Trondheimsfjorden får 10 000 kroner i bot fordi enden av hans garn sto grunnere enn tre meter under overflaten. Garna var merka med telefonnummer. På garna beslaglagt av SNO var det kun saltvannsfisk. Åttiåringen hadde fisket på samme plass i seksti år og hadde nesten aldri fått aure.
Sak 2: Steinkjer kommune setter opp en liten gapahuk i friluftsomådet på Skåtangen som viste seg å være noen få meter innenfor et verneområde. SNO anmelder saken og gapahuken bli krevd fjernet, Dette blir gjort og senere satt opp lovlig på riktig side av grensa noen meter unna den forrige. Steinkjer kommune får 30 000 kroner i bot.
Da Statens naturoppsyn (SNO) ble opprettet i 1996 var informasjon og veiledning to sentrale begrep. SNO skulle informere og veilede publikum for å få god forståelse for å ta vare på norsk natur, blant annet gjennom opprettelse av verneområder og sikre trua arter. Dette fungerte godt de første tiårene. Men hva er i ferd med å skje, har de glemt viktigheten av kommunikasjon med folket?
Tilbake til de to sakene. 80åringen hadde sjølsagt ikke merket garna sine med sitt telefonnummer hvis han var ute etter sjøaure. SNO skulle sjølsagt ringt han opp og bedt han tatt opp garna eller senke enden av garna sine og saken hadde vært løst. Tilsvarende i den andre saken, SNO skulle sjølsagt tatt kontakt med Steinkjer kommune, avklart grensen (som også var uklar for SNO) og tilbudt et samarbeide med kommunen om en bedre informasjon om verneområdet.
SNO må ikke glemme informasjon og veiledning, verken for enkeltpersoner eller kommuner. Anmeldelse med følgende bøtelegging fra politiet skaper frustrasjon og irritasjon. Åttiåringen er ingen trussel mot sjøaurebestanden i Trondheimsfjorden, og Steinkjer kommune er ingen trussel mot fuglelivet på Lundsleira.