Gå til sidens hovedinnhold

Åpent brev til Norturas styreleder Trine Hasvang Vaag

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da nærmer dagen seg, da du og ditt styre skal foreta et veivalg som kan vise seg å få vidtrekkende konsekvenser for Nortura og Trøndersk landbruk. På litt lengere sikt kan det også få innvirkning på Norges landbruksstruktur. Uansett vill denne avgjørelsen fort bli den viktigste, du som styreleder noensinne vil stå overfor. Her er det kort vei mellom suksess og katastrofe, slik det er kort vei mellom helt og syndebukk.

Dette veivalget innbefatter nedleggelse av skjæreavdelingene ved Steinkjer og Forus. Da snakker vi om 147 direkte berørte stillinger. 79 i Steinkjer og 68 i Forus. I tillegg kommer de andre berørte. Familier, lokalsamfunn, kommune osv. Disse øvrige berørte er det vanskelig å beskrive konsekvensen av, men alle skjønner at ringvirkningene av dette vil være betydelige for både Steinkjer og Forus. Kommunen har bestilt en konsekvensanalyse fra SINTEF, som omhandler de utfordringer som Steinkjersamfunnet vil bli påført om dette blir en realitet. Denne analysen var enda ikke klar da vi sendte dette skrivet til Trønderdebatt, men blir vel klar for interesserte om kort tid.

Vi som har vært med en stund, først BS og nå Nortura, har merket en endring i selskapets handlingsmønster. Fra å være en distriktsgarantist som tenkte langsiktig, har Nortura utviklet seg til å bli et selskap som prøver å løse alle sine problemer med å sentralisere sin foredlingsindustri til østlandsregionen. Dårlige veivalg har også ført til at selskapet i dag fremstår som svekket og presset. At konsernledelsen velger å innstille til vedtak en plan som virker spektakulær og som innehar så mange usikkerhetsmomenter, synes vi er bekymringsfullt. Tallmaterialet som er brukt til å underbygge innstillingen, fremstår for oss som «i beste, beste fall tall».

Det er vanskelig å kommentere rapporten som ligger til grunn for innstillingen uten å komme i konflikt med det taushetsløftet som binder oss tillitsvalgte. Derfor kan vi ikke vise til konkrete eksempler. Det man derimot kan si er at industriplanen som ble vedtatt i 2020 og som innstillingen har sin bakgrunn i, bygger på helt andre forutsetninger enn de som gjelder i dag. Vi tenker da på det grønne skiftet. Rapporten viser videre til at det er foretatt risikoanalyser som ikke tilsier noen fare for tapt markedsandel til andre aktører, men disse risikoanalysene har vist seg tidligere å ikke være godt nok forankret i realitetene. Se bare hva som har skjedd på Otta.

Sist fredag nådde nyheten oss om at Grilstad har bestemt seg for å gå tungt inn i det nye slakteriet som er planlagt oppført i Gudbrandsdalen. I forkant av dette trakk Fatland seg ut av prosjektet. Det betyr at de har fristilt sin kapital og kan tenkes å stå klar til å investere andre steder. Kan det tenkes at både Fatland og andre aktører, nå ser sin mulighet til å erobre store deler av Trøndelag? Fra et forretningsmessig synspunkt vil jo det være meget sannsynlig.

Vi vil jo påstå at Trøndelag er selve indrefileten med tanke på produksjon og foredling av svin. Bak historien for det som er skjedd på Otta er jo det faktum at Nortura vedtok å sentralisere fra Otta til Rudshøgda. Dermed så andre aktører sin mulighet og har nå vunnet Gudbrandsdalen. Vi må aldri glemme at våre konkurrenter er dyktige folk som ikke sitter på gjerdet når muligheter byr seg. Ei heller i Trøndelag. Kommer vi dit at styret vedtar innstillingen fra konsernledelsen så kan det i ytterste konsekvens være begynnelsen på slutten for bondesamvirket Nortura, og det bekymrer oss veldig.

I gårsdagens Trønder-Avisa kunne vi lese et intervju med Anders Schjefte og Andreas Elnan. Begge er bønder som i dag leverer til Nortura og er tilhengere av bondesamvirket som Nortura representerer. De kom med en klar advarsel til Nortura om at avvikling av skjæring er helt feil vei å gå. De er oppriktig bekymret for at Nortura da kan komme til å tape store markedsandeler i Trøndelag, og samtidig miste den skjærekompetansen som Nortura i dag besitter ved Steinkjer anlegget. Denne kompetansen kan tenkes å havne hos andre aktører som ser muligheten til å etablerer seg i regionen. Historisk har trønderne i meget stor grad vært lojale til bondesamvirket og deres produkter. «Selvfølgelig må det være Gildevarer i handlekurven» tenker mange av oss, også folk som ikke er direkte knyttet til Nortura gjennom jobb eller landbruk tenker slik. Det er heller ikke uten grunn at Nortura i dag har hånd over 70 prosent av det trønderske landbruket. Denne sterke lojaliteten skal man passe seg for å ta som en selvfølge. Vi merker jo holdningsendringer der bevisstheten rundt og kravet til hvor maten produseres, øker dag for dag. Dette er en konsekvens av det grønne skiftet som er kommet over oss. Spørsmålet er om Nortura vil være med eller stå igjen på perrongen. Toget, det går nå!

I debatten som har gått om nedleggelse eller ikke, har man merket seg argumenter som går på at varestrømmen må gå via sentrallageret på Gardemoen for at Nortura skal kunne operere effektivt opp mot markedet. Vi deler ikke denne oppfatningen. Det grønne skiftet er kommet for å bli og kravene fra kundegruppen om at maten skal produseres i tråd med denne nye tanken rundt kortreist mat, vokser raskt. Dermed kan fremtiden komme til å vise at sentrallageret på Gardemoen har utspilt sin rolle. Danish Crown har nettopp i en artikkel erkjent at de har tatt feil i strategivalg.

Det grønne skiftet har fått denne store danske kjøttindustriaktøren til å tenke annerledes og snu. Det bør også Nortura gjøre. Desto raskere Nortura skjønner dette og faktisk utnytter de muligheter som dette gir, desto større bit av kaken vil da tilfalle Nortura og deres eiere. Skal vi lykkes må vi handle raskt og ta de riktige veivalgene. I stedet for å avvikle skjæring ved Steinkjer og Forus, bør man heller oppgradere de tre berørte anleggene og stå klar til å møte den nye tiden og ta de mulighetene som dette gir. Dette vil også kreve mindre kapital en oppbygging av Tønsberg. Som en bonuseffekt kan man nevne den stimuli og inspirasjon som de tre anleggene får igjennom sin vennskapelige og interne konkurranse om resultater. Denne konkurransen driver oss alle fremover og tjener alle tre anleggene til bedre ytelse. Dette aspektet tror vi er viktig og vil falle bort, om man legger ned skjæring ved Forus og Steinkjer.

Avslutningsvis vil vi advare litt om timingen. Skulle det skje at utfallet blir avvikling av 147 industriarbeidsplasser i Steinkjer og Forus, mer eller mindre samtidig med at den nye regjeringen står oppstilt på slottsplassen for å presentere seg for det norske folk, vil jo det måtte oppfattes som et direkte dolkestøt i ryggen på den nye regjeringen. De har jo drevet valgkamp med lovnader om å løfte det norske landbruket med økte rammebetingelser. Dette vil jo også innbefatte foredlingsindustrien. De har også lovet å verne om arbeidsplasser. Vi antar jo at en stor del av velgermassen som har plassert denne regjeringen i posisjon, kommer fra Nortura og landbrukets rekker og miljøer. Derfor vil jo det i så fall fremstå som en meget merkelig beslutning.

Vårt råd er at om dere ikke kan forkaste innstillingen fra konsernledelsen, så kan dere i alle fall bremse hestene og utsette avgjørelsen slik at den kommende regjering rekker å legge frem sitt landbruksbudsjett. Det kan jo tenkes at landbrukets og kjøttindustriens rammevilkår blir betraktelig forbedret, og derfor trenger man ikke forhaste seg.

Stopp opp, sett foten ned, ta dere tid og tenk dere grundig om. Ta så et riktig valg som sikrer Nortura en sterk rolle innen norsk kjøttindustri og matleveranse som varer langt inn i fremtiden. Godt valg.

Kommentarer til denne saken